













Denne saken gjorde jeg for Sandnesposten og bli trykket tirsdag 28 september.
Antikvitetsmessen holdes en helg i halvåret på Figgjo. Folk kommer både langveisfra og rett rundt hjørnet for å selge antikviteter og for å se hva som er på markede.
På bordene kan du finne blant annet telefoner, kamera, lp-spillere, kopper i alle slags farger og former. Bak bordene står hyggelige folk som gjerne slår av en prat om vær og vind eller om messen. De aller fleste er gjengangere og har vært med mange ganger før. Messen er åpen for alle, men det er et flertall av voksne folk som er besøkende.
Stamstander og gjester
Odd Gård Nilsen har vært med seks ganger tidligere, han har stort sett bare porselen på bordet sitt.
– Det er hyggelige folk her. Det kommer folk bort å kikker, noen har mye peiling på porselen og andre ikke.
Mange som er på Figgjo skal også delta på en messe på Voll som er mye større. Åse Mæland skal til Voll.
– Jeg har en av de største standene der, og der er det mye mer personlig. Du bruker mye lengre tid på å lage en koselig stand, mens her på Figgjo må du få det gjort på et par timer.
Mæland har vært med på Figgjo i ti år, og hun driver antikk og brukt butikk på Tasta.
– Jeg samler på gammelt engelsk rubiglass, saltkar og har en mann som samler på våpen og tegneserier.
Anne Lise Sømme Kielland er fast gjest i figgjohallen.
– Jeg er ute etter deler av et servis som jeg har arvet. Jeg har funnet litt av det tidligere, men mangler enda litt av det. Men det blir jo at jeg handler litt annet utenom.
Største stand
Trond Karlsen har vært med i ti år, han har butikk i Sarpsborg. På Figgjo han den største standen som består av langbord som er dekket med porselen, kamera, vaser, krukker, pyntefigurer og mer.
– Jeg er med på tolv messer på et år, før var det oppe i tyve på samme året. Stamkunder har jeg, det er en eldre kar som samler på gamle kamera som kommer å kjøper alle jeg har. Så er det den yngste kunden som er ei jente på 11 år.
– Jeg har vært med mange ganger, og vil være med fordi det er positive kunder som kommer tilbake. Det er et flott miljø her. Godt å ha en hobby en kan tjene penger på.
Ivar er oppvokst med denne hobbyen.
– Det fineste jeg har solgt er en himmelseng fra Telemark, noe som jeg angrer på i dag.
Mange har lovet å komme tilbake til neste år, kunder er positive til å komme å se på.
Alfred Åsvold har vært med mange ganger og kommer til neste år for å se.
– Alltid på jakt etter noe, hva det er får være en annen sak. I fjor fant jeg en stor gullbrosje billig som er beste kjøp.
Porselen er en gjenganger på bordene, men mellom alt porselenet kan du finne mye annet også.
I helgen har Rita Aase Austvoll åpnet dørene hjemme for å ha kurs med Kalligrafisk Klubb, som lærer i helgen har de ei av Englands fremste kalligrafer.
Gaynor Goffe lever av kalligrafi, hun har drevet med det siden 1974. Goffe fikk først interessen for kalligrafi på skolen.
– Jeg traff en jente som drev med dette, hun inspirerte meg til å fortsette.
Goffe driver mye med undervisning både i England og i Europa.
– Jeg har hatt et kurs i Norge før, men reiser fire ganger i året til Finland for å undervise.
– Kjempe gøy å ha huset fullt med folk som bryr seg om kalligrafi.
Rita synes alltid det er kjekt med besøk og ekstra stas med utenlandske lærere.
– Jeg trives som eneste mann på dette kurset, men det er mer menn som er med i klubben.
Bas Vlam som snart har vært i klubben i 25 år lever av kalligrafi. Han gjør alt fra kirkeutsmykkinger til egne utstillinger.
– Vi ser på formen til bokstaven, formen forsterker innholdet.
Kalligrafi er en gammel skriveform som er lite utbredt i Norge, det er større i England.
Langveisfra
Sunniva Kambestad har reist fra Bergen for å være med på kurset. For Sunniva sin del var det en tilfeldighet at hun begynte med kalligrafi.
– Moren min hadde meldt seg på et kurs, men hun ble syk da kurset skulle holdes. Og da tok jeg plassen i stede.
– Det er helt fantastisk å ha Goffe på besøk. Jeg har vært på kurs med henne sist gang hun var i Norge.
Gunn Fotland har holdt på med kalligrafi i over 10år, hun har hatt utstilling med en annen kjent norsk kalligraf i 2004.
– Det var en kjekk opplevelse å ta med seg videre.
Kurs
Klubben prøver å ha 1 eller 2 kurs i året, og så langt så har de klart det. Og det er plasser nokk til alle som har interesse for kalligrafi, de har medlemmer som har holdt på med dette i mange år. De har også nye medlemmer som ikke har drevet med det så lenge.
– Jeg har drevet med kalligrafi i 1 og et halvt år.
Forteller hobbykalligrafen Mona Munkejord som synes det er kjempe spennende.
– Jeg ble først interessert i kalligrafi da jeg studerte norsk middelalderhistorie.
Medlemmene er fornøyd med helgen og synes tiden har gått alt for fort. Det har vært en lærerik og sosial helg for dem, og de ser på hverandre som en familie og gleder seg til å treffes på neste kurs.